Dato: 22.07.1998 Stoff: Hawaiian baby woodrose seeds - 5 stk. Level: 2 : Trippy følelse og milde hallusinasjoner. Varighet: 8 timer. Tripdeltakere: 8 personer. Setting: Fest hos en kompis og en biltur.
Var hos Ian, og malte opp frøene i en kaffekvern der. Inntok frøene klokken 21.30. Vi var en 7 - 8 stykker der, og de fleste røykte hasj, men det var også noen som tok sopp (Jeg tok ikke sopp). Alkohol ble ikke drukket av noen fordi det fantes ikke en dråpe alkohol hos Ian. Ståle & Geir røykte seg begge skikkelig stein på hasjen, pluss at Ståle heiv i seg denne soppen. De andre røyka litt, og ble bare litt lattermilde. Ståle som også hadde tatt denne soppen dreiv å prata om noen bamser og teddybjørner som dreiv å fløy over hodet på han!! Bamsen var en blå teddybjørn som prata med han. Hørte også rykter om at noen på den festen tok muskattnøtter, men jeg vet ikke hvem som gjorde det.
Klokka 22.00 og en time utover kjente jeg litt kvalme og murring i kroppen. De psykedeliske effektene kom ikke før ca. klokken 00.30 eller noe sånt. Jeg følte meg på en måte veldig lang, trodde jeg var 3 meter høy. Synet, hørselen og sansene var klare og skarpe. Jeg hadde på dette tidspunktet ingen hallusinasjoner. Synet mitt hadde nå en varm fargenyans, akkurat som man kjørte ett filter med en rødbrun glans på synet. Var var utrolig lattermild og skravlet høl i hue på folk om absolutt igenting seriøst. På en PC der hørte jeg på noen MP3 filer av Paul van Dyk. Det var en herlig opplevelse å bare sitte der å nyte musikken. Det var så lett å leve seg inn i den. Litt senere satt jeg oppe i stua der, og nå begynnte ting å se litt kunstige ut. Jeg var i ett godt og avslappet humør. På ei klokke der begynnte viserene å gløde, og de skiftet fare fra rødt til orange og gult. Det var morsomt å se på og jeg fikk noen skikkelige latterkick av denne klokka.
Noen av de andre folka hade lyst på mat, så vi bestemte oss for å kjøre til Statoil på Dal, og kjøpe oss noe brus og pølser. Han Ståle sa selv at han ikke var så veldig høy, så vi fant ut at han egnet seg best som sjåfør, noe jeg tror han egentlig ikke gjorde! Jeg, Ståle, Ian & Geir reiste så til SPD. Det føltes som om det tok 2 timer å reise dit, enda det var bare 3 mil. Inne på SPD var det Colaflasker, og de hadde sterke klare farger. Colaflaskene stod og vrei seg inne i kjøleskapet, og jeg begynnte å le av dem, og prate til dem. Og enda artigere ble da jeg begynnte å prate med kassa-dama om koffeinpatroner! Jeg kalte Cola-flaskene for dette pga. at Cola inneholder Koffein. Hun skjønte selvsagt absolutt ingenting av dette våssnakket mitt. Det var dessuten veldig mye lyd inne på Statoil denne natta. Hørselsansen min var så skarp att det nesten var ubehagelig. Bare lyden av å krølle sammen pølsepapiret var en overveldende skarp og ubehagelig lyd. Etter å ha spist så reiste vi tilbake til Ian.
Nå var klokka blitt 3 omtrent, og ute begynnte det å bli lyst. Jeg trodde effektene av frøene begynnte å forsvinne, og jeg syklet hjem fra Stian. Dett var en meget ubehagelig opplevelse å sykle i denne rusen. Stadigvekk glemte jeg hvor jeg var, og lurte på om jeg holdt på å sykle av, men jeg kom meg hjem uten å sykle av. Hjemme så jeg ett rådyr som stod nede i hagen. Jeg bare stod der å så på det en lengre stund. Det var så vakkert, og det var nå hallisene virkelig var på det sterkeste, mange timer etter jeg tok frøene. Naturen begynnte nå å bølge og vrenge på seg. Trærne rundt meg så ut til å smelte, det var så utrolig vakkert. Etter å ha sett på naturen & trærne i muligens 15, kanskje 30 minutter eller noe sånt gikk jeg inn og la meg til å såve. Det tok en god stund før jeg fikk såvne. Dette var min aller første tripp på ett hallusinogent stoff utenom hasj. Det var en skikkelig fin trip som var spennende spennende, filosofisk og gøy.- Apoteket 030112