*** Gjenfødelsen ***
Dato.:. 020209
Stoff.:. Sopp - ca. 2.5 gram Copelandia Cyanescens
Level.:. 5 - Totalt lost - EXTREME HALLUSINASJONER!
Varighet.:. 12 timer, hvorav 4 skikkelig intense
Ant trippere.:. 4: 2 på sopp, ei på Knips og ei på Alkohol
Setting.:. Hjemme hos en kompis
Vi var 4 personer som skulle ha en aldri så liten "fest". Klokka var 20 og jeg og Stoneman inntok en dose sopp hver. Jeg tok nå ca. 0.7 gram & Stoneman ca. 1.2 g.. Jeg hadde litt tidligere på kvelden tatt 2 hvite Rolex (Knips), og de satt rimelig hardt i enda. Tulla gikk også på Knips, men skulle ikke ta Sopp. Den siste personen tok kun alkohol. Før soppen kicket inn hadde jeg & Tulla en liten klineepisode på ett soverom der. Soppen kom etter hvert, men ble ikke spesielt tura. Bestemte meg 1.5 timer senere for å fyre av en god dose til. Stoneman og jeg tok resten av soppen. I glasset mitt var det en stor haug svarte knuste soppehatter. Var nok bortimot 2 gram. Drakk dette ned. Det var helt jævelig smak.
Nå ble det fart i sakene her ja! Omgivelsene ble mer og mer merkelige. Folkene jeg turet sammen med ble annerledes, og det ble slitsomt å føre en normal samtale. Etter hvert umulig å snakke normalt. Satt bare å gliste og gliste jeg og sa at jeg ikke skjønte noen ting! Bildet på Tv-en var helt jævelig å se på, og jeg skjønte ikke hva det var. Vera drakk bare alkohol og satt og skrev dokument. Tulla skrev også litt dokument. Og så skulle jeg pisse, men skjønte ikke hvordan jeg skulle få av meg boksa. På badet ble også oppslukt av noe jeg trodde var ett digert vepsebord i taket. Før jeg fikk til å pisse måtte jeg gå inn på badet 3 ganger!! Inne i stua igjen - klarte nesten ikke å gjenkjenne folkene. Det så ut som Stoneman satt med noen laserstråler som kom ut av hendene, og bevegelsene hans var helt sinnssyke! Musikken var ugjenkjennelig, og ut av Tv-en kom det masse legoklosser i forkjellige farger. De svevde utover i lufta og opp i taket. Hallusinerte så kraftig nå at jeg hadde problemer med å forstå hvor jeg var. Dører var blitt transparente og jeg så digre UFO'er, helikoptre og flakkende lys gjennom veggene. Klarte å komme meg inn på soverommet og la meg.
Det føltes helt enormt rart å ligge og observere. Forstod at det hadde oppstått ett enormt kaos på Jorden - fordi planeten hadde kommet inn i ett ukjent energifelt. Forbindelsen med virkeligheten var nå fullstendig forvrengt. Utenfor huset rådde det vilt kaos og det var masse UFO'er, helikoptre og kjøretøy som drev rundt omkring. Tid, sted og menneskene rundt meg forstod jeg ikke noe av lenger. Det var bare sinnsykt slitsomt da Tulla kom inn på rommet og sa noe til meg. Klarte ikke svare noe seriøst i det hele tatt. Jeg visste at vi alle hadde kommet inn i en ny tid hvor livet ble totalt forandret. All teknologi, Internett og ting som biler etc. var blitt totalt unyttige og ville aldri fungere mer. Vi var kommet opp ett åndelig nivå. Jeg kommuniserte telepatisk. Alt var veldig fremmed, ukjent og uvant. Huset jeg var i så helt annerledes ut. Futuristisk, merkelig, stilrent og jeg trodde seriøst at vi hadde kommet inn i en ny åndelig tidsalder. Forstod ikke med en tanke at jeg hadde tatt sopp.. Lå sånn i en evighet og prøvde å lære meg de nye åndelige nivåene. Det var bare helt fenomenalt - åndelig - religiøst!!
Nå begynner den delen av trippen som ikke var like gøy. Jeg begynte å bli sulten (tror jeg) og i trippen var jeg sikker på at jeg var døden nær. Dette var sinnsykt intenstog skremmende. Jeg var død! Nå visste jeg hvordan døden kom over folk. Jeg forsvant inn i en ny og annerledes virkelighet - dødsriket, og måtte innse at jeg hadde dødd. Måtte innse tanken om at jeg hadde forlatt alt og alle kjære på Jorden. Jeg ble fortalt av en eller annen demon i dødsriket om at jeg måtte ligge i 500.000 år å vente før jeg kom inn i ett nytt liv. Disse skapningene i dødsriket var meget ubehagelige og stygge. Skulle reinkarneres i ett foster i Afrika fikk jeg fortalt. Dette var noe så sinnsykt religiøst, dypt og intenst i trippen. Det var 100% realistisk og på det tidspunktet visste jeg at jeg var død og var i dødsriket. Dødsriket var ett mørkt, trist og meget ubehagelig sted å være, men jeg visste at jeg måtte gjennom det. Var sikker på at jeg lå på ett steingulv omkranset av murblokker og masse lidende & døende sjeler. Utrolig realistisk å være der. Hallusinasjonene var overveldende og 100% realistiske. Dette var nivå 5, men det skjønte jeg først etter trippen. Under den delen trippen ga jeg ikke det at jeg hadde tatt sopp en eneste tanke. Hadde også to hyppere som jeg egentlig burde tatt for å bryte denne intense trippen, men på dette tidspunktet var det helt umulig å tenke på å ta hyppere.
Gud begynte å undervise meg om hvordan livet fungerte. Man måtte søke veien mot Nirvana, og den eneste måten å nå det på var å være snill mot seg selv og snill mot andre, aldri være ond mot noe som helst. Forstod nå grunnpilarene i religionene fullt ut - hvorfor man f.eks. skal følge de 10 bud. Det var 7 nivåer av åndelig opplysning og de fleste menneskene på Joden var langt nede. Veien mot evig lykke var lang og tung, men det var også en ubeskrivelig glede med å få fortalt dette. Endelig hadde jeg klart å finne gåten bak hva livet bestod i. Bare den tanken vendte trippen fra en bad-tripp til en himmelsk deilig opplevelse.
Så ble trippen litt mer slitsom igjen. Jeg begynte å skjønne hva de andre folkene var for noe igjen. Men jeg skjønte ikke hvem dem var. Stoneman trodde jeg var en vekter - trodde jeg hadde startet en alarm i huset og måtte gjemme meg. Slitsomt!! Skjønte ganske fort at det bare var Stoneman og jeg landet sakte men sikkert. Det var godt å lande og se "brikkene falle på plass" igjen. Fikk i meg litt mat og lå en ganske lang stund og snakket med Tulla om hva jeg hadde opplevd. Å dessuten hadde jeg en uforglemmelig og sterk religiøs opplevelse for livet med meg. Dette var bare helt ENORMT! Da de andre personene hadde forsøkt å snakke til meg under trippen hadde jeg bare kommet med enstavelsesord og sett ut som ett stort spørsmålstegn i ansiktet. Var helt umulig å få kontakt med. Hadde også hatt noen uhemmete latterkick! Klokka var 9 om morgenen da jeg hadde landet skikkelig..
- Apoteket 020227