Dato: Onsdag 13. September 2000
Stoff: Copelandia Cyanescens - 0.7 Gram
Ant. Trippere: 2 (Apoteket & Stoneman)
Setting: I en skog like ved Gj�vik

Vi bestemte oss for � ta soppen like etter skolen, og da klokka var 1500 hadde vi tatt soppen. Vi begynnte � g� mot stedet vi skulle - det var ca. 1 km. dit. Mens vi gikk kjente jeg soppen startet � virke. Jeg begynnte � se og h�re sinnsykt godt og f�lte meg etterhvert ganske trippa i hodet. Vi kom oss etterhvert godt inn i skogen ett stykke vekk fra folk og inne der fant vi en liten plass vi kunne v�re p�. Plassen var sinnsykt kul og det l� ett vinnfall av ei gran der. Litt oppe i en skr�ning satte vi oss p� bakken og s� utover. Opp fra bakken begynnte det � vokse 1000-vis av fluesopper - det var helt sinnsykt � se p�. Jeg pr�vde � unders�ke dette nermere, og det viste seg at hvert eneste visne blad p� bakken (det er h�st) ble forvandlet til sopper. Vi satt ogs� � studerte og fiklet med sm� pinner vi fant p� bakken - det var sinnsykt rart � ta p�, og det var akkurat som om jeg kjente energi str�le ut av alle ting jeg tok i. Vi snakket og gliste veldig mye, og etterhvert bestemte vi oss for � g� en tur. Vi s� noen merkelige ledninger litt lenger borti der, og jeg var ikke sikker p� om det var en hallusinasjon. Vi kom frem til ett opent felt som viste seg � v�re en h�yspent-ledning. Det var skikkelig spaca og stort � se utover der. Stoneman ble skikkelig opptatt med noen harer eller noe inne i ett kratt, men jeg hadde nok annet � se p� s� jeg tenkte ikke s� mye p� harene hans. Da vi gikk tilbake kom vi over en myr, og jeg begynnte � h�re masse lyder av rennende vann. Det viste seg � v�re en h�rsels-hallusinasjon for det var ikke noe bekk der. Stoneman mente helt bestemt at han s� en cowboy-by inni skogen, men jeg kunne ikke se dette. Litt lenger opp kom vi til en m�rk litt mystisk barskog som Stoneman ikke likte seg helt i. Han begynnte � kose med rongneb�r-klaser og kasetet dem lant oppi grantrea s� det regna rogneb�r rundt der. Vi gikk tilbake til vinnfallet og satte oss der vi var f�rst, og etter en stund fant Stoneman ut at vi satt nesten oppi en maurtue. Mauertua var helt sinnsyk � se p�, og det s� ut som om det sto noen planker oppi der - jeg klarte aldri � skj�nne hva som var med denne tua, men i alle fall fikk jeg skikkelig latterkick av det greiene der. Stoneman begynnte � se dritmye maur p� bakken og p� kroppen sin og begynnte � kle av seg. Tror han fikk litt noia, men det gikk fort over. N� satte jeg meg p� en stein like ved vinnfallet, og det var en skikkelig god opplevelse � sitte der og se utover myra. Det var noe gudommelig over denne plassen. Jeg hallusinerte ganske kraftig og s� skogen ble splittet opp p� de merkeligste m�ter i fargesprakende m�nster. Stoneman pr�vde ogs� denne sitteplassen, og han likte seg noe sinnsykt godt der. P� dette tidspunkt var Stoneman gr�nn i ansiktet og hadde r�dprikkete h�r. Litt senere ruslet jeg litt rundt og lurte p� hvor mye klokka var. Jeg ante ikke om det hadde g�tt 30 minutter eller 4 timer siden vi startet. Stoneman forsto heller ikke hvor lenge siden det var og jeg hadde f�elsen av at Stoneman var den eneste personen i hele universet som forstod meg og som jeg kunne prate med. Litt senere begynnte jeg � se p� noen bregner der og de var helt sinnsykt store og rare - jeg f�lte meg skikkelig liten og s� disse kjempebregnene overveldene rundt meg. Da jeg s� s� opp p� himmelen begynnte jeg � se ansikter inne i skyene. Resten av himmelen var kraftig bl�. Stoneman sa at han begynnte � komme p� vei ned, og vi ruslet mot den m�rke barskogen igjen. Vi s� masse syke ting inne der, og etterhvert skj�nte vi at det av en paintball bane eller noe slikt. Stoneman var sulten og ville hjem, s� han gikk hjem..

Jeg kjente ogs� at jeg var begynnt p� nedturen, men ville vente litt f�r jeg skulle m�te sivilisasjonen igjen. Derfor gikk jeg nedover ca. 15 minutter senere enn Stoneman. Stien jeg gikk p� hjem virket skikkelig bl� og det var ganske spaca � g� der. Litt ubehagelig egentlig n�r jeg m�tte joggere og turg�ere der. Jeg var litt engstelig for at jeg skulle m�te p� noen kjente folk, og gikk fort hjem, men alikevel syntes jeg det tok vanvittig lang tid. Vel inne igjen satt jeg p� noe musikk (Paul van Dyk) og la meg p� senga. Det var s� deilig. Jeg hadde fortsatt litt hallisinasjoner og bilde av ett tre p� veggen kom ut p� gulvet og danset til musikken. Det var skikkelig detaljert og fint � se p�. Litt senere ble alle veggene i rummet dekket av Seti @ home screensavere. I takt med musikken s� jeg ogs� de mest fantastiske fraktalene og noen pianotangent-lignende greier som pulserte i takt med musikken som en spectrumanalizer. Da denne sangen [(Paul van Dyk) Face to face.mp3] kom fikk jeg den beste f�elsen jeg noen sinne har hatt. Jeg fikk en liksom en beskjed fra h�yere makter at alt var perfekt og at jeg skulle ta vare p� alt det gode og elske det. Det var som � f�le ekte kj�rlighet, og jeg gr�t av glede. Dette var s� sinnsykt deilig. Jeg ble etterhvert meg selv igjen og f�lte bare ettereffektene de p�f�lgene timene.