Dato: Torsdag 11. Mai 2000
Stoff: Copelandia Cyanescens
Level: Kraftige hallusinasjoner, mistet sted & tids-sans - Vil tro dette er level 4
Setting: Jeg (Apoteket) & Stoneman tripper på hybelen min på Kallerud i Gjøvik

2315 - Vi tar soppen.
Jeg tar 1.2 Gram sopp, og Stoneman tar 0.9 Gram. Soppen smaker _meget_ ubehagelig, og må svelges med saft... De første visuelle effektene kom etter ca. 25 min, og jeg så fargene begynnte å pulsere og gardinene begynnte å pulsere rolig... Noen minutter senere: Vi sitter å hører på Masterboy. Vi er begge enige om at lyden er jævla rar. Lyden er veldig åpen å rar, omtrent som i en hall eller noe.. Føler meg lett i hodet og fargene i rummet er sterke og klare. Stoneman synes rødfargene er spesielt sterke!. Føler meg litt rapete og ekkel i magen.. Stoneman er rapete han også. -Du kan ikke mene at stilkene var best å tygge? -De var jo helt jævelige og man stakk seg i munnen på dem. Sopp-hatten var enklest, men smakte kanskje litt værre. Stoneman begynner å kile i hele kroppen, og han blir skikkelig hyper. Pupillene våres begynner dessuten å bli skikkelig svære...

2340 - Før vi går ut.
Kjenner soppen kommer nå.. Har satt på hallucinogen (MP3 filer.).. Fy faan... musikken gir meg ett skikkelig driv gjennom hele kroppen.. Føler som om alle håra på hele kroppen reiser seg. (Hallucinogen) Demention.mp3. Begynner å føle meg skikkelig spaca i hue og begynner å få problemer med å skrive ute feil. Skjermen veksler mellom å være grønn og lilla og hele kroppen føles omtrent vektløs og gynger i takt med musikken. Denne musikken er faan lagd for å trippe på. Nå begynner vi begge å få halluscinasjoner på lukkede øyer.. Stoneman snakker om en fyrstikkmann som danser. Det er en gul strek inni dem. Må ta meg en pause fra PC'n nå...... Etter foregående skrift ble jeg så syra at jeg ikke klarte å skrive på PC'n.. Vi var inne på hybelen min en stund til og hørte på musikken Hallucinogen. Inne på badet sjekket vi pupillene våres og de var store og dessuten begynnte vi å se helt spaca og forvrengte ut i ansiktet. I gardinene kom det slike blå rare tredimensjonale og kurvede "stråler" ut av og på ett bilde på veggen av en bekk begynnte steinene å komme ut av bildet. Bildet ble på en måte tredimensjonalt.

2345 - Ut i "Quake III" arenaen.
Vi fant ut at det var på tide å gå ut fordi vi gliste så vanvittig av alt rart vi så. Vi ville ikke drite oss ut for naboene med denne trippinga, så vi gikk ut. Ute var det nesten mørtk, og horisonten og himmelen var meget pen og skikkelig ren blåfarge. Husene var skikkelig store liksom fordi avstandsbedømmelsen begynnte å bli forvrengt. Føelsen av å gå bortover gatene mellom husene ga meg en skikkelig føelse av å gå rundt i Quake III Arena. Det var liksom så rene farger og sterile omgivelser slik som i dette spillet.

- Mauer som går i asfalten.
Dette var den første skikkelig råe hallusinasjonen på tripen. På en gangveg ved Kallerud så jeg plutserlig en flekk på asfalten som så ut til å røre på seg. Vi studerte denne greia nøyere begge to ved å stå over der å se nøye på den. Det var helt tydelig at dette leet på seg, det var en masse svarte maur som gikk rundt i denne pletten. Stoneman var enig i at dette rørte på seg og jeg visste ikke helt sikkert med en gang om det var en hallusinasjon. Ettersom jeg hadde studert det litt begynnte det å spre seg, og det dekket til slutt hele veien med svarte stora maur som kravlet rundt. Det var til og med flere lag nedover i asfalten med maur som kravlet rundt.. Dette var bare helt rått å se på. Stoneman så ikke maur, men en hel haug med grønne og røde frosker som krabba rundt i denne pletten..

- Vi gå videre.
Vi gir oss etterhvert med å se på denne greia og går videre nedover gangveien. Vi ser igjen en masse rare ting. Plantene / vegitasjonen er helt utrolig grønn og pen å se på, og gåseungene / knuppene på trærene utvikler seg til å bli noe øyelignende greier. Det er helt vanvittig mange slike øyer som ser ut i luften. Stoneman ser også disse øyene, og han mente de ser på han. Dette var noe han ikke likte helt og derfor prøvde han unngå å se på trærne.. Gatebelysningen flimrer skikkelig med en veldig grønn fargetone. Ting som ligger på bakken ser skikkelig underlige ut, og det ser ut som om de puster, pulserer og beveger seg.

- Brua over motorveien.
Vi har nå kommet til brua over motorveien som går til Hunndalen. Her står vi å ser ned på motorveien. Den ser skikkelig elektrisk ut og stripene i asfalten lyser opp og beveger seg bortover. Fikk føelsen av å stå å se ned på ett energifelt av ett slag. Ren energi pulserer og renner gjennom de gule og hvite stripene på veien. Røde og gule prikker fyker også i høy hastighet nedover asfalten.. Jeg går videre over brua, mens Stoneman står og ser litt til.. Rekkverket ser ut som om det bretter seg ut og jeg får føelsen av at Stoneman kan falle ut, og ber han komme over. Han blir der litt til, og er helt oppslukt av hallusinasjonene han ser på veien.

- Mustad.
Vi ruslet så videre nedover grusveien som går til Mustad-byggene. Denne veien går langs en ganske stor elv. Jeg måtte nå pisse, og å pisse i denne rusen var en ganske vanskelig oppgave og en merkelig føelse. Videre gikk vi langs veien bortover, og de samme øynene på trørne var her - hundretusner av dem var det. Det var tett løvskog her og masse trær. Mustad bygget virker enormt og fargen i muren er klar og ren. Elven der ser skikkelig plastisk ut, omtrent som om det renner olje der istedenfor vann. Vannet har ett grønnaktig fargeskjær. Jeg ser nå ned på en pytt eller noe i veikanten, og denne er skikkelig mørk og neseten skummel å se på. Det ser ut om om det flyter svart olje nedi der, men etter nermere undersøkelser er det ikke noe annet enn gress og kvister der. Vi kommer videre til ett åpens gressfult område.

0017 - Søtten over tolv!
Stoneman skal nå sjekke hva klokka er og han sliter med å få på mobilen. Lyset fra displayet er skikkelig grønt, og det ser ut som om Stoneman slåss med en skikkelig stor bille da han driver med mobilen. Etter å ha fått den på sier han at klokka er SØTTEN OVER TOLV!! Jeg får skikkelig latterkrampe, og tenker med en gang på 17 Koffeinpiller! Klokka er faan meg 17 over 12 asså! Noe så rått... Det er blitt ganske mørkt ute nå.

- Energi gjærdene.
Vi går videre innover gresssletta, og vi begge ser gjærder på kryss og tvers inni der. Det virker som de består av energifelter eller noe. Ikke vet vi om det er ekte gjærder enda, og vi finner ut at det går ann å gå gjennom dem - det var altså en hallusinasjon. Gjærdene er silke-hvite og vevd på en måte også er de er ca. 2 meter høye, og det er veldig mange av dem. Etterhvert finner vi ut at gjerdene går mellom noen høye strå som står spredt på plassen. Jeg ser så ned på bakken, og her ser jeg masse røde og grønne røtter som går nedover og bortover i jorden. Det er helt merkelig syn fordi jeg kan se 3 dimensjonalt gjennom og nedover i bakken. Videre som vi rusler bortover ser jeg ett kjempestort kumlokk i bakken. Det er laget av jærn eller noe metall, og ser utrolig gammelt ut.. Etter nermere undersøkelse var det bare en vegetasjonsfri sone på bakken.

- Andre folk som passerer.
Vi ler og gliser og snakker så mye vrøvl og piss som det går ann. Vi har hørt flere ganger at det har passert folk og syklister på gangveiene i nærheten, og det må være folk som har sett og hørt oss. De bare må skjønne at vi virkelig er på SOPP-TUR!..

- Tast PIN.
Stoneman driver stadig på med denne mobilen sin, og hele tiden snakker om Tast PIN. Det må være ett eller annet med en pinne. Vi forstår ikke hva pin-koden på telefonen er og Stoneman sliter skikkelig med å få på telefonen fordi han skal sjekke klokka.. Men den er jo 17 over 12, så det er ikke noe vits i å sjekke denne tiden sier jeg. Jeg ser også på denne telefonen som ser ut som ei kjempestor grønn panser-bille. I det grønne vindiet på den er det bare en hel haug rare hieroglyfer som danser rundt. Ved nermere konsentrasjon kan jeg forstå at det står Tast PIN der, men hva i all verden er det.. Det kan ingen av oss gi svaret på.... langt i det fjerne ser vi grafikerbygget på Høgskolen. Det virker skikkelig enormt og veldig langt unna, enda det er bare en 200..300 meter vekk. Stoneman mener bygget er en skyskraper.

- Høyspenning livsfare.
I skråningen som heller opp mot en vei ser vi ett autoværn, men det er ikke mulig å skjønne hva slags vei som er der oppe. Vi tror det er en gangvei helt til det kommer en kjempestor trailer som flimrer og blinker noe helt vannvittig passerer på veien. Det er altså motorveien. Nå oppdager Stoneman ett hull i skråningen, og vi går dit. Der ser det ut som ei vifte eller noen valse-greier roterer ganske sakte rundt inne. Vi skjønner ikke hva dette er, og det kommer en summende lyd ut derifra. Når vi er borte der så er det bare ei låst dør som går inn i fjellet, ved å se gjennom sprinklene i døra der ser Stoneman masse lys og ledninger inne der. Jeg ser bare skikkelig masse grønne og røde lysglimt. Det går ikke å komme inn, og på døra finner vi ut at det står Høyspenning livsfare. Det er best å ikke prøve gå inn finner vi ut da.

- Romskipet.
Jeg går tilbake til den store plassen, og ser for meg at nedi bakken ligger ett gammelt krasjlandet romskip. Jeg ser tredimensjonalt nedi bakken og røde strektegninger viser hvordan skipet er bygd innvendig. Tegningene jeg ser er vannvittig komplexe og detaljerte. Jeg står i ro og ser på dette en stund. Det er skikelig rått og spennende å se på dette gigantiske greiene som ligger nedgravd i bakken. Jeg ser etterhver for meg de svarte metalliskje veggene inni der. Romskipet har vert forlatt i århunderer og det er rått og muggent inne der. Stoneman maser litt om at det er kaldt å være ute, og det merker jeg også. Vi bestemmer oss for å gå hjem til meg..

- På vei hjem.
Vi går videre for å prøve finne frem, men det er ikke så lett.. Vi skjønner ikke hvor vi er, og får bare gått noen meter før det er noe nytt og kult jeg må se på. Stoneman synes jeg står veldig mye stille og ser på ting.. Etterhvert begynner han med det også fordi det er mye lettere å se halluscinasjoner når man er i ro. Plutser lig hører jeg fra Stoneman - Fy faan, kom hit å se her a! Han ligger nesten inni ett rør under veien, og ser innover der. Jeg gidder ikke å gå ned der fordi jeg tror det er bløtt og møkkete der. Etterhvert klarer vi å finne ut hvirdan vi skal komme oss hjem, og vi klatrer opp en bakke for å komme opp til brua over motorveien igjen.

- Flere gjærder.
På gangveien hjem er det en forballplass med ett høgt gjærde rundt. Vi går dit for å se på dette gjærdet og fotballbanen. Stoneman ser en skikkelig stor motorvei inne der, og jeg ser en vannvittis stor dyp kløft. Det kan se ut som en landingsplass for intergalaktiske fartøy. Vi kommer oss ikke inn på denne plassen, og gjærdet vi står bed ser helt vannvittig ut. Maskene i gjærdet er skikkelig store og merkelige. De vrenger seg og lyser blå-grått lys. Nå skal vi faan meg gå å se på de greiene i asfalten vi så på i sta skriker Stoneman ut.. Vi kommer oss etterhvert dit, og nå vibrerer det og kravler mye kraftigere enn i sta. Jeg har ikke peiling på hva klokka er, og Stoneman forsøker å ta på mobilen, og så er det jo disse PINne greiene igjen da. PIN er ikke til å forstå.

- Brusautomaten.
Vi går nå innover mot hybelen igjen, og byggene ser helt vannvittige ut. De er skikkelig store og rette i formene. Får føelsen av å være i ett Quake III landskap igjen. Men det aller råeste er brusautomaten på området. Den så ut som en eller annen slags stor bille som prøvde å klatre oppover veggen. Det blinket, flimret og pulserte noe så vanvittig i den. Gule og røde små fartøyer sirkulerte i luften rundt den med enorm hastighet. Det blinket og flimret så vanvittig mye av den at jeg ikke klarte å se at det var en brusautomat, jeg bare visste at det var den. Vi går nå inn til meg, og jeg tar frem nøklene for å låse opp. De er skikkelig merkelige å ta på, og jeg hallusinerer så kraftig at jeg nesten ikke klarer å treffe nøkkelhullet. Det blinker og blafrer i alle farger..

0230 - Inne igjen.
Vi val vel inne igjen og jeg så tallene 02:30 på klokkeradioen, men hadde absolutt ingen forståelse av hva dette betydde.. Klokka? Tid? Det hadde absolutt ingen betydning. jeg tok nå noe opp av lummen på boksa so kjentes ut som ei mus. Jeg så på det, og det var fanken meg ei hvis mus jeg holdt i - intill jeg forstod at det bare var ett lommetørkele. På badet var det skikkelig spaca å være. Det så skikkelig stort ut, og lignet ett kjemisk laboratorie. Strektegninger og kurver i grønne farger innfiltrerte alle objeketer inne der, og så Stoneman var innhylstret i slike strek-kurver. Vi sto litt å så på hverandre i speilet, og det var helt spaca.. Øya våres kom ut av hodet, og lyste grønt. Formene på ansiktet og kroppen virket også skikkelig rare. Vi var skikkelig forvrengte i ansiktet bege to.

- Hotmail.
Stoneman skulle nå låne PC'n til å sjekke mailen. Jeg forstod absolutt ingen ting av det som stod på monitoren, det var bare masse hieroglyfer og farger som spratt rundt. Skjermen var også omkranset av en energi-glorie som om energien / lyset ble skutt ut i en enorm hastighet ut i rummet omtrent som fra en rakettmotor. Hadde føelsen av at tiden gikk dritsakte. Da Stoneman satt ved skjermen så det ut som ett dyrmed veldig stakkato bevegelser skulle angripe tastaturet. Til syvende og sist fant vi ut at vi skulle skru av PC'n fordi både jeg & Stoneman var alfor trippa til å klare å logge inn på nettet. Men å skru av maskinen var ikke så lett. Klarte ikke å finne powerknappen fordi hele PC kassa var innfiltrert av blinkende lys. Vi gliser og bråker også en del og det er helt sikkert en del andre folk som har skjønt at vi tripper...

- Piller.
Jeg driver av en eller annen grunn å ser på pille-skuffen (vitaminer, medisiner & koffeinpiller) for å forstå hva disse pillene er for noe. Ser på boksene, men har absulutt ingen forståelse av hva pillene er for noe. Stoneman vil hjem, og jeg tenker på å gi han noe piller for å avslutte trippen, så han ikke skader seg når han skal gå aleine hjem. Jeg tror ikke jeg hadde noe piller, og jeg forstod ikke noe av disse pillene og det endte bare med at jeg tok en eller annen pille selv. Tror jeg var en koffeinpille, synes jeg kjente igjen smaken av den pilla som ble tygd da..

- Stoneman lander.
Trippen til Stoneman begynner nå å slippe taket, og han begynner å oppføre seg normalt og planlegger å reise hjem. Jeg forstår ikke noe av noe han sier til meg. Jeg skjønner ikke bæra av at han vil hjem, og ber han bli litt til. Er redd han kan skade seg ved å gå aleine hjem. Når jeg ligger på senga og ser på Stoneman kommer øya hans ut av hodet og sitter på stilker 40 cm. utenfor hodet.. Dette var helt vannvittig rart å se. Han prater om noe sko, men jeg vet ikke hva en sko er en gang. Jeg så på disse sko greiene, og det var noen avlange Celle-lignende ting som utstrølte blått høyenergisk lys. Etterhver skjønner jeg at Stoneman vil & kan klare å komme seg hjem, og han går kl. 4 eller noe tror jeg..

- Jeg (Apoteket) lander.
Jeg ligger med lukkede øyer på senga og hallusinerer skikkelig kraftig. Jeg svever gjemmom tuneller og ser masse kuler i kraftige farger, dyr og skapninger som slynger seg rundt. Det er helt vannvittig, men disse hallusinasjonene var også litt småskummle. Jeg begynner etterhvert å hallusinere svakere, og får etterhvert JEG-føelsen tilbake. Jeg ligger å tenker på masse ting, men har ikke helt forståelsen og betydningen av andre ting og folk jeg tenker på har. Tenker litt på betydningen av hverdagen og hvorfor vi har all elendigheten rundt i verden. Må liksom forsøke å bli en snillere og mer hjelpsom person etter trippen tenker jeg.. Sovner etter en god stund tenking og våkner opp til en meget rotete hybel kl. 13 dagen etter.. Trippen var jævelig kul og intressant.