Etter ca. en halvtime kjente jeg det. Jeg kjente det kom fort, og stranda og skogen ble forvandlet fra å være ett velkjent sted tilå være mystisk og merkelig. Alt var helt trollsk og merkelig å se på. Trærne var så vanvittige store og voldsomme, og bergene ved stranda så ut som om de var laget av krokodilleskinn.
Mens jeg stod å så på noe spindelvev med noen gule små marker i kom en kjørlig uroi kroppen,og jeg fant ut at det var best å gå opp til huset igjen. Det hadde vel gått ett par timer eller noe sånt siden jeg tok soppen nå. Skogen hadde ett blågrønt skjær og alt føltes så mektig og voldsomt. Litt senere så jeg hvordan trærne i andre siden av åkeren (en skråning) smeltet seg sammen og ble til kjempe-skapninger som begynnte åbevege seg bortover. Disse skapningene kom og forsvant hele tiden.
Vel hjemme igjen satte jeg på PC'en. Det så ut som om jeg brukte en oppløsning på 640*480 enda den var 1024*768.. Fraktalbildet som jeg har i bakgrunn på Windows så ganske spesielt - og kaldt ut der og da.. Jeg dro for gardinene i rummet, så det ble ganskemørkt inne der. Bildene som henger på veggene var blitt 3-Dimensjonale, og blå linjer la seg rundt objektene. Ting på bildene begynnte også såvidt å bevege seg. Ett bilde av ett fly & 2 fallskjermhoppere så ut som 3 realistiske UFO'er som beveget seg rundt i lufta.
Jeg la meg nedpå sofaen en stund, og nå kunne jeg til og med se gjennom veggen !! Bak den veggen fantes ikke noe annet enn det sorte tommeverdensrum med noen få bleke stjerner. Taket i rummet var laget av Vann - vannet fløt rundt oppi der, og lampa var ett slags gravitaskjons-senter som holdt vannet på plass. Vannet randt også inn i lampeskjermen, og forsvant opp gjennom taket. Jeg hadde nå en rimelig spesiell "state of mind" og jeg fabla om at helehuset var på vei opp gjennom galaksen / universet, og at vannet i taket var ett slags recirkuleringsprosjekt. Vannet så ut til å ha lavere tetthet enn vanlig vann,og det var ganske mørkt, og bølget med dype og vakre bølger i taket i lengre tider.
Langt inni "my mind" hørte jeg rolige trommerytmer i techno-stil. Disse var mer eller mindre komplexe over tid. Etter å ha ligget og nytet disse vakre hallusinasjonene en stund begynnte soppen å slippe taket, og jeg stod opp igjen.. På rummet mitt henger også ett 1 meter langt PUB-Skilt som jeg tidligere rappa fra en nedlagt Pub. Jeg fikk så vanvittig latterkula av å se dette skiltet, og klarte ikke å slutte. Jeg aner ikke hva det gikk av meg, men det måtte være soppen..
Jeg var nå nesten tilbake
i virkeligheten, og jeg følte meg så utroolig glad og vel
i hele kroppen. Dette var ett virkelig behagelig og spennende trip som
frister til gjentakelse. Dette er vel kanskje den hardeste trippen jeg
har hatt til dags dato.