Stoff ..................:
LSD (Che Guevara)
Antall trippere
: 2
Sted .................
: Oslo
Etter en liten fyrings i slottsparken en
Mandag kveld, spaserte min venn Rune
og jeg nedover Karl Johan... jeg hadde
et par dager i forveien kjøpt 3 Che Guevara
syrebiter.. klokka var vel rundt ni, jeg
er ikke sikker..
Ettersom vi befant oss i Oslo (ikke spesielt
trygge eller kontrollerte omgivelser),
og Che Guevara bitene var ganske så
heftige, bestemte vi oss for å kutte av endel
for å spare til senere. Rune fikk
etter masse masing lånet en saks av en
dame i en kiosk, og etter å ha jaget
bort en syngende fyllik på benken ved siden
av oss, klippet jeg bitene slik at vi
endte opp med ca. to tredjedeler hver...
Vi kunne begge kjenne en sterk kjemisk
smak i munnen etter å ha lagt dem på tunga,
og jeg visste at det kom til å funke
som faen (dette var Runes første trip,
jeg fungerte som 'guiden' hans).
Rune fikk levert saksa og vi begynte bare
å gå planløst rundt i byen.. såvidt
jeg husker gikk vi opp mot slottet, satte
oss litt, for så å snu og gå nedover
igjen. Vi hadde begge skikkelige forventninger,
og Rune som var jomfru spurte
og gravde hele tiden om når det
skulle begynne å funke osv.
Jeg foreslo da vi kom nedover igjen at
vi skulle ta en tur på Burger King.. jeg var
ikke så veldig sulten, men begynte
å bli sliten i beina (jeg hadde i motsetning til
Rune gått hele dagen). Som sagt
så gjort, vi gikk på Burger King helt nederst
i Karl Johan (det er fortsatt et av favorittstedene
mine i Oslo). Jeg kjøpte burger,
Rune kjøpte pommes frites (han
gjør alltid det, ettersom han er vegetarianer).
Bitene begynte å funke mens vi satt
og spiste.. jeg tror vi satt der i en time, ting
begynte å skje etter tjue minutter.
Rune satt og gliste på andre siden av bordet,
og jeg tenkte "nå kommer det". Og
det gjorde det. Stemningen rundt bordet ble
forandret totalt. Først begynte
den vanlige 'kilinga' i kroppen, og som vanlig
begynte jeg å få rykninger
i beina og armene.
Dette varte en stund, og vi satt bare og
sa "fy faen, nå kjenner jeg det" og slike
ting en stund.. det neste som skjedde
var at vi omtrent samtidig begynte å grise
skikkelig til med maten, noe som igjen
førte til at vi begynte å le som bare faen..
all dressingen og ketchupen i burgeren
min prydet etterhvert hendene og
jakkeermene mine. Rune slengte pommes
frites i hytt og pine, og begynte også
etterhvert å spytte på bordet,
brettet og gulvet. Vi satt slik en stund, bare griste
og føkka opp og lo som faen.
De andre folka som satt rundt oss (det
var ett bord med fire jenter, og ett bord der
en diger kar satt med dama på fanget)
ignorerte oss så godt de kunne, men vi laga så
mye bråk (jeg har en tendens til
å begynne å snakke i et svært høyt volum) at en
god
del stygge blikk ikke var til å
unngå. Servitøren gjorde det klart med blikkene han
sendte oss i forbifarten at vi definitivt
var de minst populære gjestene på Burger
King den mandagskvelden.
Servitøren var innvandrer, og etter
endel diskusjon slo Rune fast at han sikkert
kom fra Korea. Jeg begynte å snakke
om en bosnisk jente i klassen min som hadde lært å
snakke norsk i Harstad og dermed snakket
dialekt. Etterhvert ble vi overbevist om at slik
dialekt hadde sikkert servitøren
også, og vi begynte å imitere ham slik vi trodde han
snakka (jeg hørte ham snakke dagen
etter, og det viste seg å være helt normalt oslomål).
"Kan æ hjælp dæ med
no" og "Æ beklage" var to setninger som høylytt ble ropt ut
resten
av tiden vi var på Burger King.
Fyren som hadde dama på fanget begynte
å snakke lavmælt inn i øret hennes.. det hørtes
akkurat ut som om han skulle ha snakket
med ansiktet presset inn i en pute, og vi begynte
å le enda kraftigere og lage "mmmmmm"
lyder for å prøve å imitere ham.. heldigvis skjønte
han ikke hva vi mente (dette var en svær
kar).
Plutselig ringte mobilen min.. jeg far
opp av stolen og brølte "Å FAEN".. jeg fikk
plutselig angst for at det skulle være
min mor.. jeg turte ikke å røre telefonen, og
satt bare og banna og herja.. til slutt
plukket Rune opp telefonen og viste meg
displayet så jeg kunne se nummeret.
Det viste seg å være en venn av oss som ringte
hjemmefra.. totalt forandret fra et øyeblikk
tidligere trykket jeg den grønne knappen
og begynte å jabbe usammenhengende
i telefonen. Jeg kan ikke huske i detaljer hva jeg
sa, men jeg snakket nokså sikkert
om at "nå tripper vi" og "det funker som faen" slik
at de andre folka ikke kunne unngå
å høre det.
Jeg ba kompisen vår i telefonen beskjed
om å ringe senere. Nå var det på høy tid å
forlate Burger King. Vi gikk en tur inn
på dass og speilet oss (jeg hadde hatt på
meg solbriller ca. siden telefonen ringte),
deretter begynte vi å gå nedover trappen
for å komme oss ut. Vi fant ut at
vi skulle tenne en røyk i ikkerøyker avdeling,
sånn bare for den demonstrative
verdien. Rune tente en sigarett og jeg tente
en pipe(!).. jeg hadde på meg solbriller
og vi gliste ufordragelig begge to.
En liten spinkel mann i rød joggedress
og turnsko kom bort til oss og spurte om vi
ville kjøpe solbriller av ham.
Rune hadde ikke solbriller, så han kjøpte noen.
Først ville han ikke, men jeg overtalte
ham med "du MÅ ha de solbrillene" osv.
Som du sikkert skjønner, hadde vi
på dette tidspunktet et ganske spesielt 'state of
mind'. Men vi så ikke så mange
halliser - noe som jo er typisk når man er i fysisk
aktivitet hele tiden. Men fargene var
veldig skarpe og klare, og når jeg hadde på
meg solbrillene trodde jeg at hele meg
var omgitt av glass. Jeg gikk også stadig brått
til høyre og venstre når
vi gikk bortover, fordi jeg trodde at jeg var på
kollisjonskurs med svære glassplater.
Jeg gikk også stadig med solbriller og pipa i
kjeften og sa "hmmm.. hva er så
dette? Dette må vi utforske", samt "høhøhø..
det har VI
råd til!".. den siste aner jeg ikke
hvor kommer fra. :)
Inne på Oslo S gikk vi ut på
plattformen der man stirrer ned på billettsalget på venstre
side.. det er noen meter ned, og det virket
mye lengre.. jeg følte at jeg fløy over
gulvet som et jagerfly. Deretter ble vi
stående utenfor Narvesenkiosken. Jeg snakket
i telefonen igjen, og plutselig tok Rune
en bok som het "Remote Control" og
gikk rolig bortover mot hovedhallen igjen.
Narvesendama ble litt stressa og ropte "Hei
du" etter Rune, som rolig snudde seg og
sa "Beklager, men jeg MÅ ha denne boken!"
før han gikk videre. Jeg fulgte
etter, og nå fikk vi plutselig litt noia begge to.
Narvesendama fulgte ikke etter oss, hun
måtte jo passe kiosken (heh), men det var jo
stint av securitasfolk. Rune sa plutselig
"Are, gå 30 meter foran meg". Jeg skjønte
ikke en dritt av hva han mente. Senere
fortalte han at meningen var at vi ikke skulle gå
sammen i tilfelle noen lette etter to
folk med vårt signalement.
På Burger King i hovedhallen traff
vi igjen mannen i rød joggedress, han kjøpte burgere
for pengene Rune hadde gitt ham for solbrillene.
Jeg gikk bort og sa hei og takk
for sist og hvordan går det som
om jeg skulle ha kjent ham. Han hadde skikkelige
speednerver så han sa "nei hysj"
og fikk skikkelig noia. Det skjedde ikke noe mer nå,
for Rune dro meg i retning av utgangen.
Han bar fortsatt på "Remote Control" -
han fortalte senere at han stjal den pga
navnet (FJERN kontroll ikke sant).
Vi virra rundt i Oslo, de samme strøkene
om og om igjen. Jeg var helt i min egen
verden, og synes det var merkelig at vi
gikk forbi så utrolig mange narvesenkiosker. Det
var bare to stykker som vi passerte om
og om igjen.. vi stoppet ved en av dem for å
kjøpe røyk. Jeg trodde kiosken
var omgitt av et glasskjold og utbrøt et forvirra "hei,
fett!" da jeg klarte å stikke hånden
gjennom det.
En gang vi gikk i en gate litt utenfor
sentrum hvor det ikke var så veldig lyst, kom
vi til en bensinstasjon. Den formelig
vokste opp av marka foran meg. Vi gikk inn, kjøpte
røyk og stakk. Tjue minutter senere
spurte jeg Rune "eh.. hvor var den
bensinstasjonen egentlig?" og han svarte
"vetta faen". :)
På en 7-11 traff vi faenmeg mannen
i rød joggedress igjen. Vi skulle kjøpe røyk, og han
stod og stjal lottokuponger mens mannen
i kassa betjente en annen kunde. Da han så oss
kvakk han til og mistet kupongene. I god
tro sa jeg skikkelig høyt "ojsann, der mista
du kupongene dine" og pekte ned på
gulvet. Den stakkars narkisen fikk fullstendig noia,
plukket opp kupongene og kom seg ut i
en fart.
Senere stakk vi inn på Tex-Burger
for å få noe å spise. Hele rommet var skikkelig
knallrødt, og atmosfæren
var helt føkka. Det var to jenter der foruten oss, og jeg
følte en skikkelig isfront i lufta
hele tiden vi var der. Skikkelig spaca greier.
Vi tok en tur ned på Akershus festning...
oppe på gresset var det relativt mørkt, og jeg
så hele tiden mennesker i øyekroken,
så jeg ble stående og snu meg fra side til side
hele tiden.. det var bare noe metall-greier
(jeg har aldri vært der i nykter tilstand
så jeg vet ikke hva det egentlig
er). Rune foreslo at vi fyrte en, men det ble
ikke noe av på en stund ennå.
Jeg vet ikke hvem som nevnte det først,
men plutselig følte vi begge at vi var i en annen
tid, og iallefall jeg ble mye roligere.
Oslo-omgivelsene hadde vært stressende og hadde
slitt meg ned psykisk.. nå var vi
omgitt av naturlige omgivelser, og nede ved brygga
kunne vi se gamle seilskuter, jeg fikk
en følelse av at vi befant oss i det attende
århundre. Dette følte vi
begge to (dette er noe av det kuleste med LSD - du kan overføre
en hallis eller følelse til de
andre bare ved å fortelle det).
Vi satt oss oppå en metallskulptur
og begynte å synge. Jeg sang og laget rytme med å slå
føttene mine mot metallet, mens
Rune laget sjuke Z-lyder. Jeg husker melodien ennå.
Vi satt slik ganske lenge før vi
begynte å bevege oss ned mot aker brygge. Rett etter
at vi kom ned fra festningen (jeg husker
at vi var ved Pir 22), oppdaget vi noen kraftige
lyskastere som stod vendt opp mot festningen,
og vi skyggebokset en stund. Silhuettene ble
forstørra med et par hundre prosent
og det så skikkelig skjef ut!
Ute på aker brygge fant vi et forlatt
ølsted. Lysene stod på, stoler og møbler var inntakt
og døra var åpen. Jeg synes
det var vanvittig merkelig, og vi var begge helt stille da
vi gikk inn. Etter å ha sjekket
at det vi så faktisk stemte overens med virkeligheten
(en tom restaurant med møbler og
strøm) satte vi oss ned og fyrte drøye 2 gram. Da vi
stakk, merket vi at vi var ganske så
på vei nedover.
Etterhvert kom vi til stortinget. Der satte
vi oss på trappen og tente en sigarett.. da
kom en vaktmann på intercommen og
sa at vi måtte flytte oss. Rune prøvde seg med
å si "kan vi ikke bare sitte her
og ta EN sigarett da", men det var ingen bønn. Skuffet
stakk vi ned på rådhuset for
å se om de var mer gjestfrie der.
Vi satt på trappa ved rådhuset
og kom ytterligere ned her. Klokka var over 2 og vi fikk
tiden til å gå med bl.a. løpe
om kapp rundt fontenen. Etterhvert stakk vi oppover mot
stortinget igjen.
Og gjett hvem det var som satt på
benkene utenfor stortinget og varmet hendene sine på
ett bål av lottokuponger? Hehe,
jo det var nok vår gamle venn i joggedressen. Han var
helt føkka. Da han så oss
spurte han først "Er dere litt pussa i dag?", og fulgte deretter
opp med "har dere pult noen i det siste?".
Han skrek "Amfetamin, amfetamin" til folk
som gikk forbi, og spurte oss om vi ville
bli med å rane dem, hehe. Han skrek også "Hei
frøken, har du noe fitte å
by på?" til jenter som kom forbi.
Han hadde gått tom for fyrstikker,
og ble svært takknemlig da jeg tente fyr på lotto-
bålet hans med lighteren min. Han
stakk hendene INN i selve bålet og satt og fniste. Vi
satt en stund og stirret på VG-lysreklamen
før det plutselig gikk opp for oss at fyren
hadde lagt seg til å sove på
benken. Klokka var over 3, vi var mer eller mindre nede og
vi begynte på veien hjemover. Trippen
hadde vært fet, og vi var tilfredse..
Ett lite appendix
sånn helt på slutten.. :
Dagen etter våknet jeg bakfjern
som faen av en ilder som gnagde håndleddet mitt til
blods. Dette hadde den visstnok ikke for
vane å gjøre, men jeg hadde ikke vasket hendene
mine og den hadde merka burgersausen på
hendene og trodd det var mat å få. Kan du tenke
deg noe kjipere enn å våkne
opp bakfjern på syre av noe sånt? Jeg hadde også sovet
bare
litt under to timer, det var tirsdag og
jeg hadde vært oppe siden torsdag.. Vi tok med
ilderen på tur ut, og gikk på
den samme Burger King sjappa.. jeg glemmer aldri uttrykket
til den Koreanske servitøren da
vi kom inn, ikledd de samme klærne, de samme solbrillene,
i tillegg til at vi hadde med oss en hyperaktiv
ilder i bånd...
Vi latet selvsagt som ingenting og bestillte
nøyaktig det samme som vi hadde gjort kvelden
før.. hehe.